Mot i krisen: Å navigere graviditet, brystkreft og beslutningen om å fjerne begge brystene

Da Therese kjente en liten kul i brystet, forsikret legene henne først om at det ikke var noe å bekymre seg for. Men etter å ha insistert på en nærmere undersøkelse, fikk hun den uventede beskjeden om at hun hadde et forstadium til brystkreft. Samtidig fikk hun vite at hun var gravid. Vi snakket med Therese om når livet blir snudd på hodet, og du plutselig befinner deg i en situasjon du aldri trodde var mulig.

Dette blogginnlegget er en del av BIBS’ Real Parenting. Her deler foreldre historiene sine, erfaringene sine og reisen inn i foreldreskapet. Foreldreskapet kommer til live i historiene vi deler – enten det er øyeblikk av glede eller øyeblikk av sorg, kan vi alle lære av hverandre.

En uventet oppdagelse

Da Therese oppdaget en liten kul i det ene brystet, dro hun raskt til legen. Therese forklarer:

«Det hele startet da jeg oppdaget en liten kul i nederste del av høyre bryst. Den føltes litt som en stor perle. Jeg visste bare at noe ikke stemte. Så jeg kontaktet fastlegen min, som undersøkte meg, men raskt slo fast at det ikke var kreft».

Til tross for de beroligende ordene fra legen, følte Therese at noe var galt.

«Legen insisterte på at det ikke var kreft, og hun nektet å henvise meg til videre undersøkelse. Men jeg visste at noe var galt. Jeg var på en klinikk med flere leger, så jeg ba en annen lege om en ny vurdering. Hun rådførte seg med en kollega til, som også sa at det ikke var kreft, uten å engang undersøke meg. Jeg følte at de ikke tok meg på alvor, og det gjorde meg veldig urolig. Jeg fortsatte å be om henvisning, og til slutt gikk de med på det. Det var likevel ganske ubehagelig å diskutere med legen, og jeg måtte være veldig pågående i forespørselen min.»

Etter å ha ventet i tre måneder fikk Therese endelig en grundig undersøkelse.

«En spesialist med over 25 års erfaring undersøkte meg, og også han kom fram til at det ikke var kreft. Likevel argumenterte jeg sterkt for en biopsi fordi jeg trengte å forstå hva det faktisk var. Selv om det kanskje ikke var kreft, var det uten tvil noe der, og jeg trengte svar. Igjen måtte jeg virkelig presse på for å få ønsket innfridd, og jeg satt igjen med frustrasjon og en følelse av ikke å bli tatt på alvor av legene og systemet».

Å navigere i øyeblikket av usikkerhet

Mens hun var på ferie med kjæresten sin, får Therese endelig det lenge etterlengtede svaret fra biopsien.

«De fortalte meg at jeg hadde et betydelig forstadium til brystkreft. I verste fall kunne jeg måtte gjennomgå en mastektomi. Jeg ble oppriktig sjokkert fordi jeg hele tiden hadde fått høre at det ikke var kreft. Det føltes som et plutselig skifte fra en ytterlighet til en annen. I tillegg hadde jeg nettopp fått vite at jeg var gravid. Så alt føltes bare som fullstendig kaos.»

På grunn av Thereses betydelige forstadium til brystkreft og graviditeten hennes, var legene bekymret for at de hormonelle endringene under graviditeten kunne bidra til at det spredte seg.

«Det er viktig å understreke at det ikke var brystkreft ennå. Det var et forstadium, men legene sa at det etter hvert ville utvikle seg til brystkreft. Men ingen kunne svare på om det ville ta tre uker, tre måneder eller tre år. Og på grunn av graviditeten min anbefalte legene at jeg skulle fjerne brystet.

Hvordan ta den riktige beslutningen

Etter å ha fått svarene måtte Therese ta en vanskelig beslutning.

«Jeg er vanligvis en veldig rasjonell person, men i denne situasjonen kunne jeg ikke stole bare på logikken. Det var som om et mørkt slør hadde lagt seg over tankene mine. Jeg følte et dypt behov for å stoppe opp og nøye vurdere alternativene mine. Mens legene var ivrige etter å gå videre med operasjonen med en gang, kjente jeg at jeg måtte være en aktiv del av beslutningsprosessen. Jeg måtte forstå situasjonen grundig og komme i kontakt med følelsene mine. Jeg befant meg i en tilstand av forvirring, ute av stand til å kjenne meg selv igjen. Da jeg kom hjem, ble jeg overveldet av en dyp krise. I tillegg var det veldig vanskelig å ikke vite om sønnen min ville overleve operasjonen min. Han var i første trimester da jeg ble operert, og det var ingen garanti for at han ville overleve.

Jeg fordypet meg i omfattende research for å forstå hva valgene mine ville innebære. Legens anbefaling var å fjerne bare det affiserte brystet. Men jeg klarte ikke tanken på å leve med den skjevheten en implantat ville skape ved siden av mitt naturlige bryst. Tanken på en slik «ubalanse» var uutholdelig for meg. Det ble også diskutert å fjerne det ene brystet for å muliggjøre amming på den friske siden før rekonstruksjon, men det greide jeg heller ikke å forlike meg med. Jeg satte stor pris på tanken om å amme, hvis det var mulig, men det fantes ingen garantier for at det ville være mulig, selv med begge brystene mine.

Til slutt bestemte jeg meg for å fjerne begge brystene. Jeg sier ikke at det er den riktige beslutningen for alle. Men for meg føltes beslutningen om å fjerne begge brystene som det mest naturlige valget, til tross for at det var den vanskeligste avgjørelsen jeg noen gang har tatt. I dag er jeg takknemlig for valget mitt, men i begynnelsen lå tvilen der om det var riktig.»

Tro på deg selv, stol på instinktene dine og bryt tabuer

Når Therese ser tilbake på reisen sin, utdyper hun:

«Jeg deler historien min i håp om at den kan inspirere andre til å prioritere sitt eget velvære. Hovedbudskapet mitt handler om å stole på seg selv. Det er viktig å tale sin egen sak, tro på instinktene sine og ta bekymringene sine på alvor. Stå opp for deg selv og stol på den indre stemmen din! Hvem vet hva som ville ha skjedd hvis jeg hadde ignorert intuisjonen min om at noe var galt og ukritisk fulgt rådene til den første legen jeg møtte?

En annen grunn til at jeg deler historien min, er å bidra til å bryte ned stigmaet og tabuene som ofte er knyttet til mastektomi. Jeg ønsker å tilføre min stemme til fortellingen, slik at andre kan kjenne seg igjen i mine erfaringer. Jeg fant selv trøst og inspirasjon i historien om Angelina Jolie, som også gjennomgikk en dobbel mastektomi. Jeg tenkte at hvis hun kunne gjøre det, så kunne jeg også! Jeg håper historien min på samme måte kan gi andre kvinner styrken til å følge intuisjonen sin og ta den riktige beslutningen for seg selv.»

Om Therese

Therese Walseth er 38 år gammel og bor sammen med partneren sin og deres 1½ år gamle sønn i København, Danmark. Hun jobber som psykoterapeut, coach og mentor, hvor hun hjelper mennesker med selvtilliten deres.