Fordelene med pappapermisjon

Verdens over tar fedre en mindre del av foreldrepermisjonen enn mødre når de får barn. Det er flere grunner til dette.

For å nevne noen:

• I mange land har fedre kortere pappaperm enn mødre (1)
• Økonomiske årsaker, siden betalt foreldrepermisjon for menn er mer begrenset enn for kvinner (2)
• Profesjonelle tradisjoner og arbeidsplasskultur, som alle er historisk betinget av at menn ikke tar en stor del av permisjonen når de får barn (3)

Hvorfor er pappaperm så viktig?

Men hvorfor påpeker forskere, myndigheter og interessegrupper at fedre faktisk bør ta en større del av permisjonen? Dette skal vi se nærmere på i dette blogginnlegget.

Å øke andelen permisjon som tas av fedre er viktig fordi det antas å:

1. Fremme likestilling hjemme

Først og fremst har målet med å fremme foreldrepermisjon og pappaperm blant fedre vært å bidra til en mer lik fordeling av omsorg og relatert husarbeid, støtte morens tilbakekomst til arbeidsmarkedet og utjevne betingelsene kvinner og menn møter når de går inn i arbeidslivet (4). Lengre permisjonsuttak blant mødre (5, 6) svekker deres tilknytning til arbeidsmarkedet, noe som igjen kan ha en negativ effekt på kvinners karriereutvikling og inntekter (7).

Foreldrepermisjon tatt av fedre bidrar også til foreldres evne til å forene familie- og arbeidsansvar. Forskning viser også at fedre som tar pappaperm eller foreldrepermisjon, oftere utfører oppgaver som å mate og bade barn (8).

2. Kan redusere barrierene for å bli forelder

For det andre har fedres involvering i barneomsorg også blitt knyttet til kvinners beslutninger om å få barn (9).

3. Kan ha positive effekter på et barns utvikling

Til slutt har fedre som tar seg av barn tidlig, en tendens til å forbli mer involvert etter hvert som barna vokser opp. Der fedre deltar mer i barneomsorg og familieliv, får barn bedre kognitive og emosjonelle resultater samt bedre fysisk helse (10).

Selv om det ikke finnes studier som eksplisitt konkluderer med at det er en sammenheng mellom pappaperm og hvordan barn klarer seg senere i livet, viser flere studier at barn som vokser opp med en tilstedeværende, engasjert far, klarer seg bedre i livet (8, 11, 12). Når barn har nære relasjoner til en mannlig rollemodell, har de en tendens til å unngå risikofylt atferd, og de er mer tilbøyelige til å få godt betalte jobber og sunne, stabile relasjoner når de blir voksne.

Ny lovgivning kan bane vei

Til tross for den positive effekten av at fedre tar ut pappaperm og foreldrepermisjon, er dagens permisjonsuttak blant fedre i Europa lavt.

EU-direktivet om permisjon påla EUs medlemsstater å innføre nasjonale regler om minimum to måneder øremerket, ikke-overførbar foreldrepermisjon til hver forelder. Direktivet må være implementert innen august 2022.

Data fra Danmark viste at mødre i 2019 tok i gjennomsnitt 280 dager med fødselspermisjon, og fedre tok i gjennomsnitt 34 dager (13). Forventningen er at de nye reglene vil føre til at flere fedre tar mer pappaperm i fremtiden.

Kilder:

1. Globalization-partners.com/blog/maternity-and-paternity-leave-around-the-world-what-global-hr-teams-should-know
2. International Labour Organization. 2014. Maternity and Paternity at Work: Law and Practice Across the World. Geneva: International Labour Office at 51
3. DOL POLICY BRIEF; Paternity Leave Why Parental Leave For Fathers Is So Important For Working Families; www.dol.gov/sites/dolgov/files/OASP/legacy/files/PaternityBrief.pdf
4. European Parliament. 2014. ‘A new strategy for gender equality post 2015.’ European Parliament. Per 12. oktober 2016: http://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/STUD/2014/509984/IPOL_STU(2014)509984_EN.pdf
5. Ruhm, C.J. 1998. ‘The Economic Consequences of Parental Leave Mandates: Lessons from Europe.’ The Quarterly Journal of Economics. 113 (1): 285–317.
6. Thévenon, O. & A. Solaz. 2013. ‘Labour Market Effects of Parental Leave Policies in OECD Countries.’ OECD Social, Employment and Migration Working Papers 141: 1–67.
7. Orloff, A.S. 2009. ‘Gendering the comparative analysis of welfare states: An unfinished agenda.’ Sociological Theory 27 (3): 317–343.
8. Allen, S. M. & Daly, K. J. (2007): The effects of Father Involvement: An Updated Summary of the evidence. Work (Vol. 7)
9. Duvander, A.-Z. & G. Andersson. 'Gender Equality and Fertility in Sweden.' Marriage & Family Review 39 (1–2): 121–142.
10. Huerta, M. et al. (2013) Fathers' Leave, Fathers' Involvement, and Child Development: Are They Related? Evidence from Four OECD Countries, OECD Social, Employment and Migration Working Papers, No. 140, OECD Publishing
11. Opondo, C., Redshaw, M., Savange-McGlynn, E. og Quigley, M. A. (2016): Father involvement in early child-rearing and behavioural outcomes in their pre-adolescent children, BMJ Open, 6(11), 2016.
12. Schober, P. S. (2016): Increasing Father Involvement in Child Care: What do we Know about the Effects on Child Development? DIW Berlin, German Institute for Economic Research, 2016.
13. Danmark Statistik: https://www.dst.dk/da/Statistik/nyheder-analyser-publ/nyt/NytHtml?cid=45470